Type avgjørelse: Dom

Instans: Gjøvik tingrett

Dato: 08.09.2010

Parter: Arbeidstaker mot Norsk Mottaksdrift AS

Prosessfullmektiger: Advokat Sven Åge Ribe mot advokat Tor Kolden

Saken gjelder spørsmål om det foreligger en gyldig oppsigelse, krav om oppreisningserstatning og motkrav mot arbeidstakeren knyttet til skadeverk.

1 FRAMSTILLING AV SAKEN

Saksøker, NJZ, er 23 år og født og oppvokst på Gaza i Palestina. Z kom til Norge som asylsøker i august 2007. Etter åtte måneder på asylmottak, flyttet han til Lunner kommune i august 2008.

Saksøkte, Norsk Mottaksdrift AS (”NM”) er et privateid selskap som drifter transittmottak for asylsøkere på vegne av UDI. NM har i dag 10 mottak i drift. Ett av disse er Lundby-transittmottak i Lunner kommune.

Den 4. mai 2009 inngikk NM ansettelsesavtale med Z, som gikk inn i full stilling som miljøarbeider ved Lundby-mottaket. Jobben lot seg vanskelig kombinere med Zs skolegang, og fra 30. november 2009 gikk han derfor over i en halv stilling som kveldsvakt på kjøkkenet.

Beboerne på Lundby-mottaket er enslige asylsøkere i aldersgruppen 15. til 18. år. Antallet beboere har variert mellom 50 og 80 ungdommer. Antall ansatte har ligget mellom 25 og 40 stykker avhengig av hvor mange beboere som har vært på mottaket. Hovedsakelig har de ansatte vært miljøarbeidere, en stilling som primært består i direkte kontakt, oppfølging og støtte av beboerne.

Sammen med arbeidsavtalen har partene undertegnet et arbeidsreglement. Videre har Z undertegnet på at han har lest og akseptert UDIs etiske retningslinjer for ansatte i statlige mottak.

Onsdag 10. mars 2010 oppsto den en episode i matsalen på Lundby-mottaket. Flere av beboerne hadde vært på en Oslo-tur og kom tilbake til Lundby rundt klokken syv på kvelden. I forbindelse med matserveringen var beboerne utålmodige med å få servering og i den forbindelse oppsto det en konflikt mellom Z og en av beboerne, MK. Ifølge NM skal Z ha sagt ”fuck you” til K, mens Z har benektet at han har kjeftet på K.

I forbindelse med hendelsen ble det sparket hull i en dør ut fra personalrommet. NM har anført at det var Z som var ansvarlig for skaden, mens Z selv har benektet dette.

Ved vaktskiftemøte dagen etter, den 11. mars, ble episoden fra dagen i forveien tatt opp av Z. I tillegg til Z var miljøarbeiderne Gudmund Velo, Edgar Hermansen, Wenche Nilsen og Basir Fassihi tilstede på møtet. Ifølge Velo skal Z på møtet ha sagt at dersom det oppsto en lignende episode som den fra dagen før, så ville Z slå K. Z har bekreftet at han tok opp episoden, men benektet å ha sagt at han ville slå å K.

Hendelsene fra 10. og 11. mars ble rapportert videre til mottaksleder, Thomas Hansen, som ba om et møte med Z den 12. mars. Tilstede på dette møtet var også Edgar Hermansen. På møtet ble Z gjort kjent med at man ville si han opp fra hans stilling på bakgrunn av hendelsene de to siste dagene. Z ble blant annet anklaget for å ha sparket hull i den nevnte døren. Dette benektet Z, og partene ble enig om at Hansen skulle sjekke opp saken nærmere, og at man skulle møtes igjen den kommende uken.

Det var deretter noe telefonkontakt mellom Z og Hansen i helgen, før disse igjen møttes på mandag 15. mars. Z fikk da overlevert en skriftlig oppsigelse, undertegnet av Hansen. I oppsigelsen er det angitt en oppsigelsestid på en måned og at siste arbeidsdag er 1. mai 2010.

Hansen utferdiget deretter en sluttattest for Z den 17. mars.

Den 26. mars sendte advokat Sven Åge Ribe, på vegne av Z, en e-post til NM med søksmålsvarsel. I e-posten ble det bedt om at omstendighetene som dannet grunnlaget for oppsigelsen ble oppgitt, og videre ble det fremmet krav om å stå i stillingen.

E-posten fra advokat Ribe ble besvart i brev av 30. mars, undertegnet av daglig leder i NM, Per Erik Lykstad. Fra brevet hitsettes:

NJZ ble oppsagt på grunn av følgende forhold:

- Fremsatte trusler mot beboere (mindreårige) ved mottaket

- Truende oppførsel overfor leder og øvrige ansatte

- Hærverk på arbeidssted

Norsk Mottaksdrift AS kan ikke la Z fortsette i stillingen inntil saken er endelig avgjort, eksempelvis ved rettslig behandling. Grunnen til dette er:

- Z er fortsatt í prøvetid

- På grunnlag av årsakene til oppsigelsen

Norsk Mottaksdrift AS står fast ved oppsigelsen.

Vedlagt Lykstads brev fulgte blant annet en rapport fra Hansen, datert 27. mars, en udatert uttalelse fra tillitsvalgt, Gudmund Velo, og en uttalelse fra stedfortredende tillitsvalgt, Edgar Hermansen, datert 29. mars. Retten kommer tilbake til disse dokumentene under.

Det var deretter telefonkontakt mellom advokat Ribe og Lykstad. I e-post av 6. april har advokat Ribe vist til denne kontakten og underbygget en anførsel om at Z ikke kan anses å være i prøvetid, og på ny krevd at Z fikk stå i stillingen til saken var avgjort.

Z gikk deretter tilbake på jobb etter påskeferien. Etter dette har Z vært sykemeldt i to perioder. Den første perioden var på to uker og hadde ifølge Z sin bakgrunn i mobbing på arbeidsplassen. Den neste perioden, fra 16. juni og frem til dato for hovedforhandling, har bakgrunn i en operasjon knyttet til problemer med luftveiene.

Partene har ikke kommet til enighet og Z tok ut søksmål mot NM den 8. april med krav om å at oppsigelsen blir kjent ugyldig og at han tilkjennes oppreisningserstatning.

I NMs tilsvar av 12. mai er det anført at det forelå saklig grunn til oppsigelse og videre fremmet et motkrav om erstatning med 2686 kroner for døren som ble ødelagt.

Planmøte ble gjennomført den 25. mai og hovedforhandling ble gjennomført den 26. august.

Under saksforberedelsen har NMs kontrakt med UDI vedrørende Lunner-mottaket blitt avviklet. Mottaket blir nedlagt 1. september. Ifølge NM er alle arbeidstakerne orientert om dette på møter i vår. Arbeidstakerene - inkludert Z - skal senere ha blitt oppsagt ved rekommanderte brev. Z har benektet å ha mottatt en slik oppsigelse.

2 PARTENES PÅSTANDER MED PÅSTANDSGRUNNLAG

Saksøker har nedlagt følgende påstand:

1. NJZ frifinnes for kravet om erstatning fra Norsk Mottaksdrift AS.

2. Oppsigelsen av 15. mars 2010 kjennes ugyldig.

3. NJZ tilkjennes erstatning, fastsatt etter rettens skjønn.

4. Norsk Mottaksdrift AS betaler sakens omkostninger.

Som påstandsgrunnlag har saksøker i det vesentlig anført:

Oppsigelsen av Z er uforholdsmessig og usakelig, jf. Arbeidsmiljøloven § 15-7. Det var beboeren som skapte konflikten. Zs reaksjon var ikke et overtramp av noen retningslinjer og må uansett vurderes i den konteksten partene befant seg i.

Det er riktig at hendelsen ble diskutert på vaktmøtet dagen etter. Z ga da uttrykk for at man ikke kunne vente på at K skulle angripe noen før man reagerte på oppførselen hans. Det avvises at Z har truet med å gi K juling dersom lignende hendelser oppsto.

Z har ikke begått skadeverk mot arbeidsgiver og det er følgelig ikke grunnlag for erstatningskravet fra NM.

Saksøkte har nedlagt følgende påstand:

l. I hovedsøksmålet påstås Norsk Mottaksdrift AS frifunnet.

2. I motsøksmålet at saksøkte dømmes til å betale erstatning med kr. 2686,-.

3. I begge tilfeller at NJZ dømmes til å betale sakens kostnader.

Som påstandsgrunnlag har saksøkte i det vesentlig anført:

Det foreligger saklig grunn til oppsigelse etter arbeidsmiljøloven § 15-7.

Den atferd som saksøker har utvist, bekrefter at han ikke er egnet til å arbeide ved mottaket. Oppførselen hans må anses som alvorlige brudd på både arbeidsreglement, etiske retningslinjer og bestemmelser i personalhåndboken. Saksøker har også begått skadeverk.

Oppsigelsen var en adekvat, om enn fordelaktig mild reaksjon for saksøker, på hans uakseptable og rettstridige opptreden. Rettslig sett kunne saksøkers oppførsel begrunne avskjed.

Det avvises at oppsigelsen kan settes til side og at arbeidstaker kan kreve erstatning idet vilkårene i arbeidsmiljøloven § 15-12 ikke er oppfylt

Vedrørende motkravet kreves dom for at saksøker plikter å betale 2686 kroner for det skadeverk han er ansvarlig for. Rettslig grunnlag er det ulovfestede culpaansvaret. Det foreligger et økonomisk tap og årsakssammenheng slik at vilkårene for erstatningskravet er oppfylt.

3 RETTENS VURDERING

Retten tar først stilling til hvorvidt det foreligger en gyldig oppsigelse, jf. punkt 3.1. Deretter behandles spørsmålet om oppreisning, jf. punkt 3.2. Avslutningsvis behandles motkravet i punkt 3.3 og sakskostnadsspørsmålet i punkt 3.4.

3.1 Spørsmålet om det foreligger en gyldig oppsigelse

En gyldig oppsigelse forutsetter at denne er ”saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold”, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd.

Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for de faktiske forhold som danner grunnlaget for oppsigelsen, jf. eksempelvis Rt. 1996 s. 1401 og Rt. 2004 s. 76, hvor det i avsnitt 51 fremgår at uklarhet knyttet til bevissituasjonen må gå ut over arbeidsgiver.

En oppsigelse skal følge nærmere gitte formregler, jf. arbeidsmiljøloven § 15-3 og § 15-4. Beslutningen skal blant annet drøftes med den ansatte på forhånd, jf. arbeidsmiljøloven § 15 -1. Drøftingsregelen suppleres videre av en ulovfestet regel om forsvarlig saksbehandling, herunder at den ansatte skal høres før beslutning fattes. Terskelen for å si opp ansatte er høy og arbeidsgiver må påvise gode grunner for oppsigelse, jf. Fougner og Holo, Kommentarutgave til Arbeidsmiljøloven side 781.

Domstolens prøving inneholder også en vurdering av om arbeidsgiver i tilstrekkelig grad har hensyntatt den konkrete rimelighet - det vil si om spørsmålet om oppsigelse er undergitt en samvittighetsfull behandling hvor bedriftens interesser er holdt opp mot arbeidstakerens, og om beslutningen bygger på et riktig og fyllestgjørende faktisk grunnlag, jf. Rt. 1984 s. 1058 og Fougner og Holo, op.cit. side 788.

Ettersom partene er uenig om sentrale deler av faktum, finner retten grunn til å gå nærmere inn på dette og mer konkret hvilket faktum retten mener at NM har sannsynliggjort i tilstrekkelig grad til at dette kan legges til grunn ved vurderingen av oppsigelsens gyldighet.

Oppsigelsen har utgangspunkt i hendelsene som fant sted den 10. og 11. mars. Den 10. mars kom beboerne tilbake fra en Oslo-tur litt før den opprinnelige planen, og Z ble bedt om å servere mat litt tidligere enn normalt. Beboerne ble sluppet inn i matsalen, som er atskilt fra kjøkkenet. Døren inn til kjøkkenet holdes låst/lukket inntil maten er ferdig. Både Z og miljøarbeider Basir Fassihi har forklart at beboerne var urolige og banket/sparket på døren inn til kjøkkenet og krevde maten servert umiddelbart.

Z har forklart at han åpnet døren, ba beboerne roe seg og at maten ville bli servert om litt. Ifølge Z ble K da sint, kastet mat på gulvet og sa ”fuck you”. Z har benektet at han sa ”fuck you” til K

Ifølge Fassihi sa Z noe slikt som ”fuck your mother, vente, dere får mat om litt”. Fassihi forklarte videre i retten at han ikke var tilstede under hele hendelsesforløpet, men at han oppfattet det slik at K skulle slå Z og at han derfor passet på så K, som var hissig og sint, ikke skulle angripe. Fassihi tok deretter med seg K fra kjøkkenet og ut i resepsjonen. Z forlot kjøkkenet kort tid etter dette og passerte Fassihi og K på vei ut. Ifølge Fassihi var døren videre ut av resepsjonen låst, slik at Z stanset opp mot denne, ga den et spark med foten og forsvant ut.

På møtet dagen etter tok Z av eget initiativ opp hendelsen fra dagen i forveien. Som nevnt innledningsvis var foruten Z, også miljøarbeiderne Velo, Hermansen, Nilsen og Fassihi tilstede på møtet.

Ifølge Z var dette ikke første hendelse som var relatert til K, en anførsel som det ut fra fremlagte rapporter synes å være enighet om. Z mener selv at han på møtet ga uttrykk for at miljøarbeiderne ikke kunne vente til K angrep og slo. Miljøarbeider Gudmund Velo, som også var tilstede på møtet, oppfattet Z som sint og videre at Z sa at dersom en lignende hendelse oppsto igjen, så ville han slå. Fassihi har forklart at han aldri hørte Z si at han ville slå K. Retten har ikke hørt vitneforklaringer fra de øvrige som var tilstede på møtet.

Det ble deretter gjennomført et møte den 12. mars. Ifølge Hansen fant møtet sted ved at han og Hermansen ba Z om å bli med på et møte, og at det her ble orientert om at hendelsene ”ville medføre at Z ville bli sagt opp fra sin stilling” og at ”konklusjonen var at han ville bli sagt opp”. Videre opplyste Hansen at Z nektet å godta dette, og at det derfor ikke ble overlevert noen formell oppsigelse på dette møtet. Hansen forklarte videre at han ønsket å undersøke om Z hadde ødelagt døren, noe Z selv benektet å ha skyld i.

I løpet av helgen ringte Z til Hansen for å få en avgjørelse i saken. Det ble ikke fattet noen beslutning under samtalene, men partene ble enig om å møtes mandag 15. mars. Hansen har forklart i retten at han ikke mottok noen konkrete trusler fra Z, men at han følte seg truet.

Den skriftlige oppsigelsen ble overlevert personlig til Z av Hansen den 15. mars. Ved overleveringen strøk Z over datoen og skrev 12. mars på sin versjon.

Etter rettens oppfatning ble beslutningen om oppsigelse fattet allerede i forkant av møtet den 12. mars. Det vises her til det som er sitert over fra Hansens forklaring og videre til Hansens forklaring i retten om at han skrev oppsigelsen møtet den 12. mars. Videre vises det til Lykstads forklaring om at han allerede 10. eller 11. mars var ”veldig klar overfor Thomas om at det her forelå grunnlag for en oppsigelse”.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-1 at arbeidsgiver ”så langt det er praktisk mulig” skal drøfte spørsmålet om avslutning av arbeidsforhold med arbeidstaker og tillitsvalgt. Formålet med drøftingsplíkten er at arbeidstaker skal få redegjøre for sitt syn. Dette er nødvendig for at rimelighetsvurderingen skal bli reell, jf. Fougner og Holo, op.cit. side 738 hvor følgende fremgår:

Ved oppsigelse på grunn av arbeidstakerens forhold er forutgående drøftelser selvsagt. Av dette følger at drøftelser må finne sted før beslutningen om oppsigelse treffes. I praksis er beslutninger reelt sett ofte truffet før arbeidstakeren innkalles til drøftingsmøte, og påbudet i loven er dermed tilsidesatt.

Selv om Z formelt sett ikke fikk overlevert oppsigelsen før den 15. mars, er det rettens oppfatning at NM traff sin beslutning om oppsigelse uten forutgående drøfting med Z. Møtet som fant sted den 12. mars har riktignok visse likhetstrekk drøftingsmøte etter arbeidsmiljøloven § 15-1, men det er rettens oppfatning at møtet har vært alt for uformelt til at de formål som er tenkt ivaretatt gjennom et drøftingsmøte, kan sies å være oppfylt. Retten viser blant annet til at Z ble innkalt på svært kort varsel, og således hadde begrensede muligheter til å ta til motmæle, samt at det heller ikke nedtegnet noen protokoll fra møtet.

Videre viser retten til at det synes tvilsomt om Z hadde noen reell bistand tillitsvalgt i forbindelse med prosessen, herunder møtet den 12. mars. Dette må holdes opp mot Zs manglende kjennskap til det norske arbeidsliv.

Bedriftens tillitsvalgte, Gudmund Velo, har oppgitt at han ikke var orientert om oppsigelseprosessen og først fikk vite at Z hadde blitt oppsagt etter at dette hadde skjedd. Velo oppga i retten at han var usikker på hvorvidt han faktisk var tillitsvalgt for Z ettersom Velo var valgt til tillitsvalgt av fagforbundet og Z ikke var fagorganisert. Etter rettens oppfatning må man se bort fra dette ved vurderingen av hvorvidt tillitsvalgt har vært involvert idet Velo først ble kjent med prosessen i ettertid og således ikke har gjort disse vurderingene i forkant av selve oppsigelsen.

Det har i blitt anført at Edgar Hermansen var tilstede som varatillitsvalgt under møtet den 12. mars. Retten finner det imidlertid nokså klart at Hermansen ikke var tilstede for å støtte eller yte bistand til Z. Ifølge Hansens egen forklaring kom møtet i stand ved at Hansen sammen med Hermansen innkalte Z til møtet. Retten legger følgelig til grunn at Z ikke ble innkalt sammen med sin tillitsvalgt. Videre bemerker retten at Hermansen har ikke blitt ført som vitne i retten og hans rapport datert 29. mars er ikke tillatt ført som bevis idet saksøker ikke har samtykket til dette, jf. tvisteloven § 21-12. Det er således noe uklart hvilken rolle Hermansen har hatt i prosessen.

Retten viser også til at Zs begrensede norskkunnskaper, og som tidligere nevnt manglende kunnskap til norsk arbeidsliv, tilsier at et drøftingsmøte burde vært avholdt langt mer formelt og grundig, fortrinnsvis slik at Z fikk bistand fra en tillitsvalgt og tid til å forberede seg i forkant. Etter rettens oppfatning bærer prosessen preg av hastverksarbeid og manglende kunnskap om reglene om drøftingsmøte og bakgrunnen for disse.

Selv om det ikke eksplisitt er påberopt at det foreligger saksbehandlingsfeil knyttet til oppsigelsen, finner retten at de manglende drøftingene med Z må tillegges vekt i vurderingen av om oppsigelsen skal settes til side som ugyldig. Som det fremgår av forarbeidene må en unnlatt drøfting tillegges vekt i en vurdering av om det foreligger en saklig oppsigelse, jf. Ot. prp. nr. 50 (1993-94) s. 183 og Fougner og Holo, op.cit. side 741, hvor følgende fremgår:

Dersom drøfting kunne ha vært holdt og det likevel er unnlatt, vil domstolene lett komme til at oppsigelsen er usaklig. Uten grunnlag for interesseavveining mellom virksomhetens og den enkeltes behov vil et helt sentralt element i saklighetsvurderingen mangle. Ugyldighet er derfor en nærliggende konsekvens.”

Det ble ikke nedtegnet noen formell begrunnelse i oppsigelsesbrevet av 15. mars. Grunnlaget for oppsigelsen ble fremlagt i NMs brev av 30. mars, som var et svar på en henvendelse fra Zs advokat. Vedlagt NMs brev fulgte blant annet rapport fra mottaksleder Hansen samt uttalelser fra Velo og Hermansen. De nevnte dokumenter har vært vedlagt prosesskrift til retten.

Hansen har opplyst for retten at hans rapport ble skrevet etter at tvisten om oppsigelsen oppsto. Velo har oppgitt at han ble bedt om å skrive sin uttalelse og at dette skjedde etter at den rettslige prosessen startet. Ettersom både Hansen og Velo ble ført som vitner i retten, ble deres skriftlige uttalelser tillatt opplest, jf. tvisteloven § 21-1. Uttalelsen fra Hermansen, som er datert 27. mars, ble ikke tillatt opplest.

Det foreligger svært liten notaritet knyttet til hva som fant sted fra 10. mars og frem til oppsigelsen den 15. mars. Retten må her primært støtte seg på de vitneforklaringer som er gitt. Disse må holdes opp mot grunnlaget for oppsigelsen, som i brevet 30. mars er angitt slik:

- Fremsatte trusler mot beboere (mindreårige) ved mottaket

- Truende oppførsel overfor leder og øvrige ansatte

- Hærverk på arbeidssted

Etter rettens oppfatning er det uklart hva som faktisk fant sted den 10. mars. Det er hevdet at Z skal ha sagt ”fuck you” til K, mens Z selv har benektet dette. I retten forklarte Fassihi at Z sa noe slikt som ”fuck your mother, vente, dere får mat om litt”, men bortsett fra dette er det ikke ført vitnebevis som underbygger NMs anførsel. NM har lagt frem et rapportskjema fra 10. mars, utformet av Wenche Nilsen. Av rapporten fremgår det at konflikten syntes unødvendig og at hendelsen ikke var Ks skyld. Det fremgår imidlertid ikke hvorvidt Nilsen selv var vitne til hendelsen eller noen presisering i hva som ligger i de utsagn som fremkommer i rapporten. Nilsen er ikke ført som vitne for retten.

Retten erkjenner at en jobb på et mottak for mindreårige asylsøkere, er en krevende og sammensatt oppgave som stiller store krav til den enkelte arbeidstaker. Dette kommer til uttrykk blant annet i arbeidsreglementet og UDIs etiske regelverk. Likevel kan ikke retten se at Z har overtrådt noen konkret bestemmelse i de reglement og retningslinjer som er fremlagt.

Retten legger til grunn at det oppsto en konflikt mellom Z og K, men kan ikke se at det er sannsynliggjort noe annet enn stygg språkbruk fra Zs side. Slike utsagn kan være uønsket, men kan etter rettens oppfatning ikke på noen måte begrunne en umiddelbar oppsigelse.

Også når det gjelder det etterfølgende personalmøtet den 11. mars, er retten av den oppfatning at bevissituasjonen er noe uklar. Retten finner det sannsynliggjort at Z sa noe som av Velo ble oppfattet som at Z kunne komme til å slå K.

Det presiseres imidlertid at det ikke foreligger noen rapport fra møtet og det er således tvil knyttet til hvordan utsagnet konkret ble uttalt og - ikke minst - om Z ble spurt om hva han mente med dette og hva han selv la i dette. Det vises her til at Z selv tok opp konflikten på møtet. Sett i lys av Zs forklaring for retten om at man ikke kunne la K slå andre før man reagerte, utelukker ikke retten at uttalelsen kan ha blitt misforstått i forhold til hva som rent faktisk var Zs mening.

Holdt opp mot det faktum at Z kom til Norge for få år siden, og således har noe begrensede norskkunnskaper, mener retten det foreligger tvil knyttet til Zs opptreden og utsagn, og videre at dette burde vært søkt avklart fortrinnsvis ved en rapport fra møtet den 11. mars, eventuelt ved en rapport fra den 12. mars, og under enhver omstendighet før man gikk til det skritt å gå til oppsigelse av ham.

Retten kan oppsummeringsvis ikke se at det er ført bevis som sannsynliggjør at Z har fremsatt trusler mot en beboer som gir grunnlag for oppsigelse.

Det er videre anført at Z har fremstått med truende oppførsel overfor leder og ansatte ved mottaket. Ingen av de ansatte som avga forklaring i retten ga uttrykk for at de hadde mottatt trusler fra Z eller på noen måte oppfattet han som truende. Hansen har oppgitt han følte at Z oppførte seg truende i telefonsamtalene i forkant av 15. mars, men at han ikke har mottatt noen konkrete trusler fra Z.

Som bemerket over ble den reelle beslutningen om oppsigelse fattet allerede i forkant av møtet den 12. mars. På dette tidspunktet var det ingen - heller ikke Hansen som hadde oppgitt at de følte seg truet av Z. Etter rettens skjønn bærer denne anførselen preg av være oppkonstruert i ettertid. Hansens opplysning om at han oppfattet telefonsamtalene med Z som truende, er vage og lite spesifikke. At Z var opprørt under disse samtalen synes videre naturlig ettersom han var i ferd med å bli sagt opp.

Retten finner at det ikke er sannsynliggjort at Z har fremsatt trusler eller hatt en truende oppførsel mot leder eller noen av de andre ansatte ved mottaket.

Avslutningsvis er det som begrunnelse for oppsigelsen anført at Z har utført hærverk ved mottaket. Retten finner det mest sannsynlig at skaden på døren er blitt forårsaket av Z på vei ut fra kjøkkenet/resepsjonen. Z var oppspilt og ville raskt ut av rommet. Døren var låst og han ga den derfor et spark - lavt nede mens han selv sto tett inntil døren - samtidig som han forsøkte å åpne den. Etter rettens oppfatning kan dette ikke betegnes som hærverk eller skadeverk på arbeidsplassen, slik NM har anført. Å ødelegge inventar på denne måten er på ingen måte akseptabelt, men i den foreliggende sak og den kontekst dette skjedde, fremstår skaden mer som et hendig uhell enn som en bevisst handling fra Zs side.

På bakgrunn av en helhetsvurdering, hvor det blant annet er vektlagt at NM ikke har sannsynliggjort det faktum de har anført som begrunnelse for oppsigelsen, at det faktum som er sannsynliggjort ikke kan begrunne en oppsigelse og videre at reaksjonen fremstår som en unødvendig hurtig og uproporsjonal beslutning, som innebærer at sentrale element i rimelighetsvurderingen mangler, har retten kommet til at oppsigelsen må anses som usaklig, hvoretter denne skal kjennes ugyldig, jf. arbeidsmiljøloven §§ 15-7 og 15-12.

3.2 Krav om oppreisning

Z har delvis stått i stillingen og delvis vært sykemeldt under prosessen og frem til i dag. Utbetaling av lønn og sykepenger gjør at han ikke har hatt noe økonomisk tap som følge av oppsigelsen. Det er imidlertid krevd erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning) knyttet til oppsigelsen, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 annet ledd.

Erstatningssummen er ikke angitt konkret eller begrenset oppad. Zs prosessfullmektig har ikke lagt frem sammenlignbar rettspraksis, men antydet et oppreisningsnivå på omkring 20-30 000 kroner.

Erstatning for ikke-økonomisk tap beror på en konkret rimelighetsvurdering. Retten har her gjort en helhetsvurdering av saksbehandlingen og hvilken påkjenning saken har representert for Z. Det vises her særlig til de manglende realitetsdrøftelsene i forkant av oppsigelsen, hvor NM etter rettens praksis fattet sin beslutning uten å høre Zs syn på saken eller legge til rette for at han ble hørt.

I tilknytning til saksbehandlingen er det også vektlagt at NM kun i svært begrenset grad har kunnet sannsynliggjøre de faktiske forhold de har lagt til grunn for sin oppsigelse. Oppsigelsesprosessen har således virket unødvendig stigmatiserende på Z. Videre er det sett hen til at Z ble sykemeldt på grunn av mobbing i etterkant av oppsigelsen.

Retten bemerker også at dersom det medfører riktighet at Z nå er sagt opp på nytt, denne gangen begrunnet i forhold på NMs side knyttet til nedleggelsen av mottaket, så har resultatet av den foreliggende sak hatt marginal praktisk betydning for NM.

Prosessøkonomisk er dette uheldig for begge parter, men mer sentralt i relasjon til oppreisningserstatningen, er det at den rettslige prosessen har medført en ekstra og til dels unødvendig belastning for Z.

Etter rettens vurdering fremstår en oppreisning på 30 000 kroner som passende. Retten har funnet veiledning i Rt. 2009 s. 1465.

3.3 Motkrav om erstatning for skaden på døren

Som retten allerede har vært innom, legges det til grunn at skaden på døren er forårsaket av Z da han forlot kjøkkenet/resepsjonen i forbindelse med konflikten den 10. mars. Videre er det dokumentert at skaden har medført et tap for NM på 2686 kroner. Erstatningsvilkårene om årsakssammenheng og økonomisk tap er således oppfylt.

Retten følger ikke NMs anførsel om at skaden er forvoldt forsettlig av Z, slik som anført i tilsvaret. I punkt 3.1 er det lagt til grunn at Z er å klandre for at skaden oppsto. Samtidig bærer Zs oppførsel preg av frustrasjon og et ønske om å komme seg bort fra konflikten. Skaden synes i så måte å være et hendig uhell. Likevel finner retten at Zs oppførsel må karakteriseres som uaktsom slik at det også foreligger ansvarsgrunnlag for å kunne kreve tapet erstattet.

Etter rettens oppfatning synes det imidlertid urimelig å pålegge Z erstatningsplikt for skaden. Kravet har ikke vært fremmet tidligere og fremstår primært som en reaksjon på at Z har gått til sak for å få kjent oppsigelsen ugyldig. Videre er det tale om et nokså beskjedent beløp som formodentlig vil dekkes av NMs skadeforsikring. Zs adferd er kritikkverdig, men den utviste skyld ligger etter rettens oppfatning helt i nedre grense for hva som kan karakteriseres som erstatningsbetingende opptreden i en slik relasjon. I medhold av skadeerstatningsloven § 2-3 nr. 3 finner retten derfor at kravet etter en rimelighetsvurdering settes til null kroner.

3.4 Sakskostnader

Z har vunnet saken og har krav på full erstatning for sine sakskostnader, jf. arbeidsmiljøloven § 17-1, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. Det foreligger etter rettens skjønn ikke tungtveiende grunner for å gjøre unntak fra hovedregelen, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd.

Zs prosessfullmektig har lagt frem en sakskostnadsoppgave på 41 830 kroner eksklusive merverdiavgift, jf. tvisteloven § 20-5 tredje ledd. Det er oppgitt å være brukt totalt 47 timer på saken; fordelt på 0 timer til stevning, 35 timer frem til hovedforhandling og 12 timer frem til sakens avslutning. Saken er gebyrfri og øvrige utgifter/utlegg er ikke krevd dekket.

Saksøkte har ikke hatt innsigelser til sakskostnadsoppgaven. Retten finner at kostnadene har vært nødvendig og rimelig, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd, og sakskostnader tilkjennes med totalt 52 287,50 kroner inklusiv merverdiavgift.

DOMSSLUTNING

1. NJZ frifinnes for kravet om erstatning.

2. Oppsigelsen av NJZ av 15. mars 2010 kjennes ugyldig.

3. Norsk Mottaksdrift AS dømmes til innen 2 -to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til NJZ med 30 000 - trettitusen - kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra forfall og til betaling skjer.

4. Norsk Mottaksdríft AS dømmes til å betale NJZs sakskostnader med 52 287,50 kroner inklusiv merverdiavgift.