Type avgjørelse: Dom

Instans: Follo tingrett

Dato: 21.10.2010

Parter: Arbeidstaker mot Kapptec AS

Prosessfullmektiger: Advokat Sven Åge Ribe mot advokat Trond Ellingsen

Saken gjelder tvist om gyldigheten av en påstått uberettiget avskjed.

1. Fremstilling av saken

Saksøker, RH (heretter H), er født x.X.1986. Han begynte å arbeide hos saksøkte, Kapptec AS (heretter Kapptec), den 4. oktober 2006. I henhold til arbeidsavtalen av 3. november 2006 skulle det vesentlige av arbeidet bestå av betongsaging og kjerneboring.

Kapptec er et firma som ble etablert i 1994. Største eier er Jan Mortensen (heretter Mortensen) som også arbeider aktivt i selskapet. Siden rundt 1996 har Gunnar Sundem (heretter Sundem) vært leid inn som daglig leder og styreleder i selskapet.

Kapptec har drevet med riving, kjerneboring og betongsaging. I etterkant av finanskrisen i 2008 ble driften lagt om til hovedsakelig rehabilitering. I de siste par årene har derfor også H jobbet med enkelte andre arbeidsoppgaver enn de som er spesifikt nevnt i arbeidsavtalen. Kapptec har i dag ca 10 fast ansatte. De operative ansatte arbeider relativt selvstendig ute hos kunder ”gjennom” firmabil med produksjonsutstyr. Dette gjaldt også H.

H sa opp sin stilling i Kapptec den 12. mars 2010 fordi han ikke lenger trivdes. Det er enighet mellom partene at han i henhold til oppsigelsen skulle avslutte sitt arbeidsforhold fredag 30. apríl 2010. Oppsigelsen og oppsigelsesperioden fremgår også av et brev fra Kapptec av 6. apríl 2010.

Onsdag 24. mars 2010 var H hos legen. Han ble da 100% sykemeldt for perioden 23-26. mars 2010 på grunn av knesmerter etter et fall. Den påfølgende uken var påskeferie i Kapptec, og H var da bortreist.

H har forklart at han ble syk i løpet av påskeferien. Denne gang med influensa eller noe lignende. Han møtte ikke på arbeid tirsdag 6. apríl 2010, som var første arbeidsdag etter påsken. Det fremgår av et brev fra Kapptec av 7. april 2010 at H hadde snakket med Sundem på telefonen tirsdag 6. apríl 2010, og at Kapptec mottok sykemeldingen for dagene 23-26. mars 2010 onsdag 7. april 2010.

Det synes noe omtvistet hvilken kontakt det var mellom H og Kapptec rett før påskeferien og rett etter påskeferien vedrørende hans sykemeldinger. Retten kommer nærmere tilbake til dette i sin vurdering av saken.

Det følger av en uttalelse fra lege at H var hos legen den 7. april 2010 for å bestille legetime på grunn av sykdom, og at han først fikk tilbud om time fredag 9. april 2010.

Retten finner grunn til å gjengi brevet fra Kapptec av 7. april 2010 i sin helhet. Brevet har overskriften ”Vedr. ditt arbeidsforhold i vårt firma”:

Du har hevdet at du fra før påske har vært syk og at vi ville få sykemelding.

Vi har i perioden ikke mottatt noen sykemelding og ej heller har det lyktes oss å få tak på deg på firmaets mobiltelefon, før du selv ringte i går den 6. ds.

Vi fikk i dag i vår postkasse en bunke med timelister samt en sykemelding fra dr. L S datert den 24.03.2010. Sykemeldingen gjaldt fra 23. til 26. mars 2010, dvs. 4 dager. Denne meldingen mottok vi i dag den 07.04.2010, dvs 15 dager etter at den ble utskrevet. Vi har heller ikke fått eller hørt om noen ny sykemelding fra din side etter den 26. mars.

Vi ser alvorlig på dette med meldeplikten og nødvendig informasjon til firmaet, som synes å ha vært fraværende i dette tilfellet.

Med utgangspunkt i din oppsigelse fra stillingen i vårt firma datert den 12.03.2010, ønsker vi nå, med utgangspunkt i dette brevet å avvikle arbeidsforholdet nå fredag 09.04.2010, hvor du da leverer alt utstyr og verktøy du har fått utlevert fra firmaet, sammen med bilen i rengjort og ryddet stand.

Overleverelsen skal skje etter avtale til Jan Mortensen.

På april-lønnen vil du få utbetalt det du måtte ha krav på av lønn og feriepenger frem til fredag 09.04.2010.

H mottok brevet den påfølgende dag, og har forklart at han var i kontakt med både Arbeidstilsynet og sine foreldre vedrørende saken.

Fredag 9. april 2010 var H hos legen. Han fikk da utskrevet 100% sykemelding for perioden 6-9. april 2010 på grunn av influensaliknende sykdom.

Samme dag var H innom Kapptec med bilen og for å snakke med sin arbeidsgiver om brevet. Han traff ikke Sundem eller Mortensen og dro igjen fra stedet i firmabilen. Han ble etter hvert oppringt av Sundem og Mortensen. I samtalen ble det blant annet sagt at han ville bli politianmeldt dersom han ikke kom og leverte firmabilen med utstyr. H dro tilbake til Kapptec og leverte bilen med utstyr. Han hadde da også en samtale med Mortensen. Det nærmere innholdet og forståelsen av denne samtalen er omtvistet. Kapptec har gjort gjeldende at H i samtalen aksepterte fratreden med virkning fra 9. april 2010. En eller annen gang i løpet av dagen leverte H den sykemeldingen han hadde fått fra legen.

H har ikke vært hos Kapptec siden fredag 9. april 2010. Det ble ikke gjennomført noen form for drøftings- eller forhandlingsmøte mellom partene i etterkant av samtalen mellom H og Mortensen den aktuelle fredagen.

H kontaktet advokat Ribe som tilskrev Kapptec den 19. april 2010. Med referanse til Kapptecs brev av 7. april 2010 ble det gjort gjeldende at avskjeden var ugyldig og at det ville bli fremmet krav om erstatning for økonomisk og ikke økonomisk skade i henhold til arbeidsmiljøloven § 15-14 fjerde ledd. Brevet inneholdt også varsel om søksmål i henhold til tvisteloven § 5-2.

Advokat Ribes brev ble besvart av advokat Ellingsen på vegne av Kapptec den 28. apríl 2010. I brevet heter det blant annet følgende:

Brevet er overraskende og tyder på at Deres klient ikke har fortalt bakgrunnen for at han ble bedt om å forlate arbeidsplassen, dvs. i realiteten avskjediget.

Den 07.04.2010 mottok Kapptec sykemelding for 4 dager dvs fra 23.03 til 26.03. Sykemeldingen ble mottatt 15 dager etter at den var utskrevet. Ved brev samme dag til H redegjorde Kapptec for det helt uholdbare i at H ikke hadde latt høre fra seg siden før påske, grunnet påstått sykdom. Han ble derfor meddelt avskjed med siste arbeidsdag 09.04.10.

H møtte hos Kapptec for å levere bilen den 09.04.10, men etter kort tid og uten å gi noen forklaring tok han Kapptecs bil og forlot stedet. Etter å ha vært i telefonisk kontakt med H returnerte han til Kapptec etter 1,5–2 timer. H bekreftet da overfor sin overordnede Jan Mortensen at han ville godta fratreden den 09.04.10. Min klient var da av den oppfatning at denne ”episoden” var ute av verden, inntil Deres brev ble mottatt.

Det må være helt på det rene at langvarig fravær fra arbeidsplassen uten å si fra, og uten å svare på arbeidsgivers mobiltelefon, og uten å levere sykemelding er å anse som skoft og gir grunnlag for avskjed. Det må også være helt på det rene at å nekte å tilbakelevere arbeidsgivers bil er å betrakte som underslag/tyveri, noe som kvalifiserer både til anmeldelse og avskjed.

Min klient har ikke til hensikt å gjøre noe mer med dette, og vil avvise ethvert økonomisk krav fra H...

H har ikke hatt annet arbeid frem til tidspunktet for hovedforhandlingen. Han forklarte at han heller ikke har søkt på noen nye stillinger.

H tok ut stevning for retten den 13. mai 2010 der det ble fremmet krav om at avskjeden kjennes ugyldig og at Kapptec skal betale erstatning til H.

Kapptec innga tilsvar den 4. juni 2010 der det ble nedlagt påstand om frifinnelse. Ved prosesskriv av 25. juni 2010 ble det opplyst at Kapptec hadde valgt å utbetale lønn og feriepenger til H for perioden ut april 2010. Det totale beløpet før skattetrekk var ca kr. 20.600. Utbetalingsdatoen var 24. juni 2010.

Hovedforhandling ble avholdt den 14. oktober 2010. Partene møtte og avga partsforklarínger. Det ble videre avhørt 1 vitne og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Retten var satt med meddommere fra det arbeidslivskyndíge utvalget, jf. Arbeidsmiljøloven § 17-7.

2. Partenes påstander og påstandsgrunnlag

2.1 Hs påstand og påstandsgrunnlag

H har nedlagt slik påstand:

1. Avskjeden 07.04.2010 kjennes ugyldig.

2. Arbeidsforholdet opphørte 30.04.2010.

3. Kapptec AS dømmes til å betale erstatning til RH - med det beløp som retten finner rimelig under hensyn til arbeidsgivers og arbeidstakers forhold og omstendighetene for øvrig.

4. Saksøkte betaler sakens omkostninger.

Retten vil bemerke at påstandens punkt 3 opprinnelig inneholdt en referanse til det økonomiske tapet, men dette ble utelatt under hovedforhandlingen på bakgrunn av lønnsutbetalingen i juni 2010. Videre ble det uttrykt at punkt 2 muligens var unødvendig.

Til støtte for påstanden er det i hovedsak anført:

H ble avskjediget med virkning fra 9. april 2010 i og med brevet fra Kapptec av 7. april 2010 og det som skjedde i ettertid. Senere påstander om at dette ikke var en avskjed, er en ren sakstilpasning fra saksøktes side. Det ble ikke inngått noen sluttavtale med H og heller ikke på annen måte aksepterte H en fratreden med virkning fra 9. apríl 2010.

Avskjeden var urettmessig etter arbeidsmiljøloven § 15-14 jf. § 15-1 og § 15-4. Det var intet ulegitimert fravær fra Hs side. Han meldte fra om sykefraværet og leverte sykemeldinger. Det er intet grunnlag for å overprøve disse sykemeldingene. Videre foreligger det heller ikke annet grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold fra Hs side. Det vises også til at drøftingsplíkten ble neglisjert, og at avskjeden ikke oppfyller lovens krav til form og innhold.

H har krav på å få fastsatt ved dom at avskjeden var urettmessig, jf. Arbeidsmiljøloven § 15-14 annet ledd. Videre har han krav på erstatning for ikke-økonomisk skade, dvs. oppreisning, på grunn av dette, jf. § 15-14 fjerde ledd jf. § 15-12 annet ledd. I tillegg til at avskjeden var urettmessig er det vist til at avskjeden var unødvendig siden H allerede hadde sagt opp sin stilling. Det ble også brukt en unødvendig hardhendt fremgangmåte ved at det ikke ble gjennomført drøfting med H, han ble stemplet som en skofter, og det ble ubegrunnet truet med å anmelde han til politiet for tyveri/underslag.

2.2 Kapptecs påstand og påstandsgrunnlag

Kapptec har nedlagt slik påstand:

1. Kapptec AS frifinnes.

2. RH dømmes til innen 14 dager å erstatte Kapptec AS dets saksomkostninger.

Til støtte for påstanden er det i hovedsak anført:

Prinsipalt er det gjort gjeldende at det ikke foreligger noen avskjed. H sa selv opp sin stilling. Brevet av 7. april 2010 var ingen melding om avskjed, men et krav om tilbakelevering av firmabil og utstyr og et forslag til løsning. H disponerte bilen og viktig utstyr, og Kapptec visste ikke hvor han var. Dette var en uholdbar situasjon som måtte løses. H leverte tilbake bil og utstyr. Deretter inngikk partene en muntlig avtale den 9. april 2010 om at H skulle fratre allerede 9. april 2010. H har i ettertid krevd lønn ut april måned, hvilket Kapptec mente han hadde frafalt, men man valgte likevel å utbetale lønn.

Subsidiært, dersom det foreligger en avskjed, var avskjeden rettmessig. Ved sykdom har en arbeidstager plikt til å sende inn sykemelding umiddelbart og å holde arbeidsgiver orientert. H uteble fra arbeid i lengre tid uten å gi beskjed til Kapptec. Det kom ikke sykemelding og han gjorde seg utilgjengelig for Kapptec. Dette var ulegitimert fravær over mange dager som er avskjedsgrunn. Det vises også til at H disponerte firmabil og viktig og kostbart produksjonsutstyr uten at Kapptec kjente til hvor han var eller fikk tak i han. Dessuten vises til at H dro fra arbeidsstedet med firmabilen og utstyret og måtte ringes opp for å komme tilbake med dette.

Brudd på formkrav gjør ikke uten videre avskjeden ugyldig. Det vises til arbeidsmiljøloven § 15-5 som må gjelde tilsvarende ved avskjed. Heller ikke er unnlatt drøftingsmøte noen absolutt ugyldighetsgrunn. At dette ble unnlatt har ikke ført til noe annet utfall.

Atter subsidiært, dersom det skulle foreligge en urettmessig avskjed, så har H ikke lidd noe tap, verken økonomisk eller ikke-økonomisk. Han har således ikke krav på erstatning. Han sa selv opp med virkning fra 30. april 2010 og har fått utbetalt lønn og feriepenger til denne datoen. H forklarte selv at han ikke har lidd noe som følge av den påståtte avskjeden. At H fortsatt er uten arbeid, skyldes ikke forhold på Kapptecs side.

3. Rettens vurdering

3.1 Ble H avskjediget?

Retten er ikke i tvil om at H ble gitt avskjed gjennom Kapptecs brev av 7. april 2010, som gjengitt på side 3 ovenfor, og selskapets opptreden fredag 9. april 2010. Brevet ga klart uttrykk for at man ville at H skulle slutte umiddelbart i selskapet og ikke motta ytterligere lønn. Selskapets representanter opptrådte også fullt ut i tråd med dette. At ordet ”avskjed” ikke ble brukt i brevet, er uten betydning når realiteten er klar nok. Retten kan ikke se at det er mulig å forstå Kapptecs brev og opptreden som noe annet enn en avskjed av H. Det ble verken skriftlig eller muntlig gitt uttrykk for at dette var noe man ville diskutere med H. Også H selv og hans advokat oppfattet dette som avskjed, noe som også ble uttrykt i brevet av 19. april 2010. I svarbrevet av 28. april 2010 som er gjengitt på side 4 ovenfor - bekreftet selskapets advokat at det hadde funnet sted en avskjed. Retten finner det lite sannsynlig at dette standpunktet ikke var klarert med Kapptecs ledelse.

Retten har således kommet til at H ble meddelt avskjed ved brevet av 7. apríl 2010.

3.2 Aksepterte H en umiddelbar fratreden?

Det neste spørsmålet er om H aksepterte å fratre den 9. april 2010 uten å motta ytterligere lønn. Kapptec har i den forbindelse påberopt en samtale mellom H og Mortensen fredag 9. april 2010.

Etter rettens oppfatning er det utvilsomt Kapptec som må føre bevis for at H skulle ha akseptert å gi avkall på lønn i 3 uker. Det ville også ha vært naturlig å bekrefte en slik avtale skriftlig, noe Kapptec ikke har gjort. De forannevnte momentene alene tilsier at det ikke ble inngått noen avtale. I tillegg kommer det forhold at det ikke er ført noe bevis for at samtalen mellom H og Mortensen inneholdt en avtale om fratreden og avkall på lønn. Tvert imot fremgikk det både av Hs og Mortensens forklaringer at noen slik avtale ikke ble inngått. Et utsagn fra Hs side - slik som hevdet av Mortensen - om at han ”ikke ville gå videre med saken” er på ingen måte tilstrekkelig for å konstatere en avtale. Et slikt utsagn synes snarere å ha vært knyttet til en eventuell tvist om avskjeden. Utsagnet skal ha kommet fredag ettermiddag - dagen etter at H hadde mottatt avskjedsbrevet og samme dag som han hadde blitt forespeilet en mulig politianmeldelse. Etter rettens oppfatning er det utvilsomt at et slikt utsagn - fremsatt muntlig under slike omstendigheter - ikke kan medføre at H var avskåret fra å gå videre med saken i ettertid.

Retten har dermed kommet til at H ikke aksepterte en umiddelbar fratreden.

3.3 Var avskjeden uberettiget?

Det neste spørsmålet er om avskjeden var uberettiget.

I henhold til arbeidsmiljøloven § 15-14 første ledd kan en arbeidsgiver avskjedige en arbeidstager når vedkommende har ”gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen”.

Det følger av bestemmelsens ordlyd at det er en høy terskel for å avskjedige en arbeidstager. Dette henger naturlig nok sammen med at avskjed er en alvorlig reaksjon som vil kunne ha store etterfølgende konsekvenser for arbeidstageren. Derfor vil avskjed typisk finne sted ved klart klanderverdige handlinger fra arbeidstagerens side. Det følger imidlertid av rettspraksis at det ikke bare er graden av mislighold som skal vurderes, men også om avskjeden fremstår som en uforholdsmessig reaksjon. Dette fremgår blant annet av avgjørelsen i Rt. 2005 side 518. I en forholdsmessighetsvurdering av avskjeden vil et viktig moment være om det er nødvendig med en umiddelbar fratreden, eller om arbeidsgiver hadde andre alternativer.

Hovedbegrunnelsen for avskjeden var angivelig ulegitimert fravær og manglende orientering til Kapptec om fraværet, herunder at H gjorde seg utilgjengelig i forhold til Kapptec. I etterkant er det også blitt gjort gjeldende at H unnlot å levere tilbake bilen i henhold til Kapptecs instruks, og at dette var å betrakte som tyveri/underslag.

Retten mener at avskjeden var ubegrunnet. Det forelå verken noe grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold fra Hs side.

Det var ikke noe ulegitimert fravær fra Hs side. Han har levert sykemeldinger for de dagene han var fraværende både før og etter påskeferien. Retten har ikke noe grunnlag for å trekke i tvil at H faktisk var syk slik som angitt i sykemeldingene.

Når det gjelder sykefraværet før påskeferien, dvs. 23-26. mars 2010, gikk H til legen den 24. mars 2010. Det er ikke bestridt at dette var før sykemeldingsperioden var utløpt. Han ringte også til Morten Wollum hos Kapptec og sa fra at han var syk frem til påskeferien. Selv om Mortensen, og ikke Wollum, formelt sett var Hs overordnede, fremgikk det tydelig av forklaringene til både H og Mortensen at dette var i henhold til vanlig prosedyre. Det var naturlig å ringe til Wollum for å si fra om fravær. Både fordi Wollum var ansvarlig for den daglige koordineringen av de ansatte ute hos kundene, og fordi Wollum - i motsetning til Mortensen - satt på kontoret og derfor var lett tilgjengelig. H hadde ingen grunn til å tro at hans beskjed eventuelt ikke ble videreformidlet til Mortensen eller Sundem. Det fremgikk da også av forklaringen til Mortensen at han ble kjent med sykefraværet rundt den 24. mars 2010.

H kan kritiseres for at han først etter påskeferien leverte/sendte sykemeldingen til Kapptec. Det er imidlertid uomtvistet at det var påskeferie i Kapptec i den mellomliggende perioden, slik at det reelt sett gikk 2-3 virkedager fra sykemeldingen ble utskrevet til denne var Kapptec i hende. En slik forsinkelse er åpenbart ikke noe grunnlag for avskjed.

Vedrørende sykefraværet etter påskeferien, dvs. 6-9. apríl 2010, ble det kjent for Mortensen - gjennom en samtale med en annen ansatt som hadde snakket med H om kvelden den 5. apríl 2010 - at H var syk og ikke ville komme på arbeid den 6. april 2010. Det blir da uten betydning om H nevnte eller ikke nevnte sykefraværet i en telefonsamtale med Sundem den 6. april 2010. H forsøkte å få time hos legen den 7. april 2010. Det er ikke bestridt at også dette var før egenmeldingsperíoden utløp. Han fikk imidlertid time først fredag 9. april 2010, og leverte sykemeldingen samme dag. Heller ikke for denne perioden foreligger det noe ulegitimert fravær eller noe grunnlag for å kritisere Hs opptreden.

Av det ovennevnte fremgår det at H var i telefonisk kontakt med Kapptec under sykefraværet før påske, om kvelden annen påskedag og første arbeidsdag etter påskeferien. I lys av dette og at det var påskeferie i mellomtiden, da det ikke var noen grunn til at H skulle være tilgjengelig på firmaets mobiltelefon, er det uforståelig for retten at man mener H gjorde seg ”utilgjengelig” eller ikke orienterte Kapptec om sine sykdommer. Det er mulig at H kunne ha ringt Kapptec også 7. og/eller 8. april 2010 for en oppdatering om sykefraværet, men dette utgjør på ingen måte noe grunnlag for avskjed.

Retten har forståelse for at det var problematisk for Kapptec dersom firmabilen og produksjonsutstyret som H disponerte, var utilgjengelig for selskapet i lengre tid. Kapptec hadde full rett til å be H om å innlevere dette, slik de gjorde i brev av 7. april 2010. En annen løsning - hvis dette var så kritisk som er blitt hevdet - ville vært at en av selskapets ansatte dro hjem til H og hentet bilen og utstyret. Det skjedde ikke. H mottok brevet den 8. apríl 2010. Han leverte bilen og utstyret dagen etter som anmodet. Slik retten ser det, er det ingen grunn til å tro at H hadde noen intensjon om å beholde bilen eller utstyret da han kjørte fra Kapptec tidlig den aktuelle fredagen. Det er mulig at det kan kalles noe ubetenksomt å bruke bilen når han dro derfra, men ut i fra bevisførselen i saken er det uforståelig at Kapptec fremsatte påstander om at dette var tyveri/underslag. I ethvert tilfelle var ikke denne etterfølgende hendelsen en del av grunnlaget for den avskjeden som ble meddelt to dager tidligere.

Etter som retten har kommet til at det ikke foreligger noe mislighold av arbeidsavtalen fra Hs side, og i alle fall intet vesentlig mislighold, er det ikke nødvendig å ta stilling til om en avskjed i så fall ville ha vært en uforholdsmessig reaksjon. Retten kommer imidlertid noe tilbake til dette nedenfor i forbindelse med erstatningsutmålingen.

Retten er dermed kommet til at avskjeden var materielt uberettiget. Det er da ikke nødvendig for retten å ta stilling til konsekvensene av at formkravene ikke var oppfylt. Avskjeden må kjennes ugyldig i henhold til arbeidsmiljøloven § 15-14 tredje ledd. H gis derfor medhold i punkt 1 i sin påstand.

Det følger av dette at arbeidsforholdet opphørte den 30. april 2010 i samsvar med Hs egen oppsigelse. At dette følger av ugyldigheten, kan ikke ses å være omstridt mellom partene. Av den grunn kan det ikke ses at H har noe reelt behov for å få dom i henhold til punkt 2 i sin påstand. Heller ikke for øvrig kan retten se at det foreligger noe slikt behov utover det som allerede følger av avskjedens ugyldighet. Følgelig er ikke kravet til søksmålssituasjon etter tvisteloven § 1-3 annet ledd oppfylt. Punkt 2 i Hs påstand må derfor formelt avvises. Formelt utgjør denne delen av dommen en kjennelse.

3.4 Krav om erstatning

Reglene om erstatningsutmåling ved en urettmessig avskjed følger av arbeidsmiljøloven § 15-14 fjerde ledd jf. § 15-12 annet ledd. I henhold til sistnevnte bestemmelse skal erstatningen fastsettes til

”det beløp som retten finner rimelig under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold og omstendighetene for øvrig”

Det følger således av bestemmelsen at det skal foretas en helhetlig vurdering, der det faktiske økonomiske tap er ett av momentene. I Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2005 side 518 er det uttrykt at erstatningen etter § 15-12 annet ledd skal fastsettes etter en ”bred rimelighetsvurdering".

I dette tilfellet foreligger det ikke noe økonomisk tap. Spørsmålet blir derfor om H har rett til erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvordan en slik erstatning skal utmåles. Av rettspraksis fremgår det at det ikke er slik at en urettmessig avskjed alltid vil føre til at det tilkjennes en erstatning for ikke-økonomisk tap. Særlig gjelder dette i de tilfellene der arbeidstageren selv må ta ansvar for den situasjonen som utløste avskjeden, jf. i den forbindelse avgjørelsen i Rt. 1992 side 1023.

Etter rettens oppfatning er det ikke grunnlag for å si at H har ansvaret for at han ble meddelt avskjed. Tvert imot er det Kapptec som skapte situasjonen ved overilt å meddele avskjed, uten at det var grunnlag for en slik handling og også uten å undersøke de faktiske forholdene nærmere ved å følge ordinære prosedyrer for avvikling av et arbeidsforhold slik som et drøftingsmøte. Det bør derfor tilkjennes en viss erstatning for ikke-økonomisk tap.

Ved den nærmere utmålingen må det legges vekt på at en avskjed i seg selv er belastende for en arbeidstager. Særlig gjelder dette når avskjeden kommer uten forvarsel eller advarsel. Videre mener retten det er et viktig moment at Kapptec - både muntlig og senere skriftlig - fremsatte alvorlige beskyldninger mot H. Han ble både beskyldt for skoft og tyveri/underslag. Selv om sistnevnte var dårlig fundert og fremstår som konstruert, er det likevel belastende å bli utsatt for den type beskyldninger.

Et annet moment i utmålingen gjelder Kapptecs unødvendige hardhendte fremgangsmåte. Saken burde og kunne ha vært løst på en langt smidigere måte, og Kapptec burde i alle fall ha tatt seg bryet med å gjennomføre en drøfting med H før avskjeden ble iverksatt. Det er rettens inntrykk at Kapptec nærmest forsøkte å ”kjøre over” H, og det til tross for at det bare var noen uker igjen av arbeidsforholdet.

Av andre momenter ved utmålingen må det vektlegges at avskjeden hadde begrenset betydning for H. Han har ikke lidd noe økonomisk tap. Videre hadde han allerede selv sagt opp arbeidsforholdet og skulle slutte frivillig 3 uker senere. Utfallet ble reelt sett at han fikk lønn ut oppsigelsesperioden, men uten arbeidsplikt. H forklarte også selv at avskjeden ikke har hatt noen særlig betydning for ham, og at han ikke har ”lidd” noe i ettertid. Retten mener likevel at avskjeden - da den skjedde - var en belastning for H, som han burde ha vært spart for.

Til slutt vil retten vise til at H ikke har gjort noe forsøk på å skaffe seg nytt arbeid siden han sluttet i Kapptec. Han må derfor selv bære ansvaret for at han fortsatt er uten arbeid.

Vedrørende det nærmere nivået for en erstatning for ikke-økonomisk tap er det vanskelig å finne klare retningslinjer i rettspraksis. Retten kan imidlertid vise til avgjørelsen inntatt i Rt. 2009 side 1465, som gjaldt en endringsoppsigelse, der beløpet ble fastsatt til kr. 20.000 og kr. 30.000. I den forbindelse uttalte Høyesterett følgende:

Etter mitt syn kan kommunen klandres for ikke å ha gått frem på denne måten. De ankende parter kan derimot ikke bebreides for sin opptreden i konflikten, og saken har vært en stor belastning for dem. Jeg er enig med tingretten i at det er grunnlag for å tilkjenne de ankende parter erstatning for ikke-økonomisk tap, og når det gjelder utmålingen, slutter jeg meg til den begrunnelse tingretten har gitt.

For øvrig kan det vises til avgjørelsene i Rt. 1988 side 959 og Rt. 1991 side 236 der det ble gitt henholdsvis kr. 20.000 og kr. 50.000.

Ingen av de ovennevnte avgjørelsene er direkte sammenlignbare med den foreliggende saken, og sakens belastning for H fremstår som mindre alvorlig. Basert på de momentene som er trukket frem ovenfor, er retten alt i alt kommet til at et beløp på kr. 15.000 er passende.

Det er ikke nedlagt påstand om forsinkelsesrenter som derfor ikke inntas i slutningen.

3.5 Saksomkostninger

H har fått medhold i spørsmålet om avskjedens gyldighet. Dette var sakens viktigste tvistetema. Videre har H også fått tilkjent erstatning i samsvar med punkt 3 i sin påstand. At Kapptec under saksforberedelsen dekket Hs økonomiske tap endrer ikke på dette. Det forhold at punkt 2 i Hs påstand må avvises, kan ikke tillegges noen betydning ved vurderingen av saksomkostnings ansvaret. Spørsmålet har ikke medført noen omkostninger i saken. Det vises i den forbindelse til begrunnelsen for avvisningen som nevnt i punkt 3.3.

Retten mener at H har fått medhold i det alt vesentlige og derfor har vunnet saken, jf. tvisteloven § 20-2 annet ledd jf. første ledd. Han har da krav på å få dekket sine saksomkostninger. Retten har vurdert, men kan ikke se at det er noe grunnlag for å anvende noen av unntaksreglene i tvisteloven § 20-2 tredje ledd eller § 20-4.

Advokat Ribe har fremsatt et krav på kr. 32.818,75 hvorav merverdiavgiften utgjør kr. 6561,75. Kapptec hadde ingen innsigelser til kravet som fremstår som rimelig i forhold til sakens omfang og kompleksitet. Beløpet legges således til grunn.

Etter som H er blitt innvilget fri sakførsel, skal Kapptec dømmes til å betale saksomkostningene til det offentlige. Basert på det som er opplyst om hans inntekts- og formuesforhold, skal han ikke betale egenandel slik at hele beløpet tilkjennes det offentlige.

Dommen er enstemmig.

DOMSSLUTNING

1. Avskjeden av 7. april 2010 er ugyldig.

2. Kapptec AS dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale kroner 15 000 - femtentusen - i erstatning til RH.

3. Kapptec AS dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale kroner 32 818,75 - trettitotusenåttehundreogatten 75/100 - i saksomkostninger til det offentlige.

SLUTNING I KJENNELSE

Punkt 2 i påstanden til RH avvises.