Oppsigelse og etterfølgende avskjed begge kjent ugyldig: Arbeidsgiver dømt til å betale til sammen kr 521 241

Type avgjørelse: Dom

Instans: Sarpsborg tingrett

Dato: 18.12.2014

Parter: Arbeidstaker mot arbeidsgiver

Prosessfullmektiger: Sven Åge Ribe


Saken gjelder gyldigheten av oppsigelse og avskjed i arbeidsforhold.

Sakens bakgrunn

Saksøker JDH arbeidet som sveiser i saksøkte ØSM AS fra juli 2013 frem til han ble sagt opp 1. desember 2013. Det fremgår av oppsigelsen at den er avtalt mellom partene per telefon, og skyldes at saksøker ikke har møtt på arbeid. Det er ubestridt at oppsigelsen ikke fyller formkravene i arbeidsmiljøloven § 15-4.

Det foreligger uenighet mellom partene om tidspunktet for når saksøker ble kjent med oppsigelsen. Oppsigelsen ble under enhver omstendighet sendt saksøker ved rekommandert sending den 10. januar 2014, og i følge fremlagt utleveringskvittering mottatt av saksøker den 15. januar 2014.

Saksøker brakte saken inn for retten ved stevning av 7. februar 2014 fra advokat Sven Åge Ribe. Saksøkte ØSM AS tok til motmæle ved tilsvar av 10. mars 2014 fra advokatfullmektig Håkon Lie-Holt. Samme dato ble saksøker gitt en formriktig avskjed. Rettsmeklingsmøte ble avholdt den 24. april 2014 i Sarpsborg tingrett, uten at partene kom frem til et forlik.

I prosesskriv av 18. juli 2014 opplyser saksøktes prosessfullmektig at ØSM AS vil begjære oppbud og at han derfor fratrer som prosessfullmektig. Konkurs i selskapet ble åpnet 5. august 2014. Konkursboet har ikke ønsket å tre inn i saken.

Hovedforhandling ble berammet til 13. august 2014. Saksøkte møtte ikke til hovedforhandlingen. Det forelå ikke opplysninger om gyldig fravær og saksøker begjærte fraværsdom, jf. tvisteloven § 16-10. Ved kjennelse av 14. august 2014 fant retten at vilkårene for fraværsdom ikke var oppfylt og forkastet begjæringen, jf. tvisteloven § 16-10.

Retten tilskrev partene i brev av 15. oktober 2014 og opplyste om at retten ville bli satt uten arbeidslivskyndige meddommere med mindre en eller begge parter ønsket dette, jf. arbeidsmiljøloven § 17-7. Retten mottok ingen bemerkninger til dette og ny hovedforhandling ble berammet til 3. desember 2014 uten arbeidslivskyndige meddommere.

Hovedforhandling ble avholdt over én rettsdag den 3. desember 2014. Saksøker møtte ved sin prosessfullmektig advokat Ribe og avga partsforklaring per telefon. Saksøkte møtte ved styreleder VK. Retten mottok forklaring fra ett vitne og det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Saksøkers påstandsgrunnlag

Saksøker har anført at oppsigelsen og den etterfølgende avskjeden begge må kjennes ugyldige, jf. arbeidsmiljøloven § 15-5 og § 15-14. Det er anført at oppsigelsen datert 1. desember 2013 ikke fyller formkravene, og at den etterfølgende avskjeden er urettmessig, jf. arbeidsmiljøloven § 15-14.

Videre har arbeidstaker fremsatt krav etter manglende oppgjør for lønn og feriepenger, erstatning for tapt arbeidsinntekt og krav om oppreisning for ugyldig oppsigelse og avskjed.

JDH har nedlagt slik påstand:

1. Oppsigelsen og avskjeden kjennes ugyldig.

2. JDH tilkjennes erstatning.

3. Oppgjør av lønn og feriepenger fastsettes av retten.

4. ØSM AS betaler sakens omkostninger.

Saksøktes påstandsgrunnlag

ØSM AS har ikke bestridt at oppsigelsen datert 1. desember 2013 ikke fyller lovens formkrav. Saksøkte har imidlertid anført at oppsigelsen i realiteten var en avskjedigelse, og at det foreligger slike særlige omstendigheter som gjør det åpenbart urimelig at avskjeden kjennes ugyldig, jf. arbeidsmiljøloven § 15-14.

Som grunnlag for avskjeden har saksøkte anført at arbeidstaker har vært beruset på arbeidsplassen ved flere anledninger, uteblitt fra arbeidsplassen uten gyldig fravær og at han har påført selskapet unødvendige utgifter til klær og utstyr. Subsidiært er det anført at den etterfølgende formriktige avskjeden av 10. mars 2014 er gyldig.

ØSM AS har nedlagt slik påstand:

1. ØSM AS frikjennes.

2. ØSM AS tilkjennes sakens omkostninger.

Rettens vurdering

Retten har kommet frem til at både oppsigelsen og avskjeden må kjennes ugyldige, jf. arbeidsmiljøloven § 15-5 og § 15-14. Videre har retten funnet grunnlag for å tilkjenne saksøker kompensasjon for manglende overtids- og diettgodtgjørelse, erstatning for tapt arbeidsinntekt og feriepenger, samt oppreisningserstatning.

Oppsigelse og avskjed

Retten legger til grunn at brevet datert 1. desember 2013 etter sin ordlyd og i realiteten er en oppsigelse, uavhengig av saksøktes senere anførsler om at det var en avskjed. Det er ikke bestridt av arbeidsgiver at oppsigelsen ikke oppfyller lovens formkrav, jf. arbeidsmiljøloven § 15-4. Oppsigelsen er derfor ugyldig, jf. arbeidsmiljøloven § 15-5. Retten kan ikke se at det foreligger særlige omstendigheter som gjør det åpenbart urimelig at oppsigelsen kjennes ugyldig, jf. arbeidsmiljøloven § 15-5.

Når det gjelder avskjeden datert 10. mars 2014 har retten funnet denne urettmessig, jf. arbeidsmiljøloven § 15-14. Saksøkte har anført at det foreligger saklig grunn for avskjed grunnet at arbeidstaker har møtt beruset på arbeid, at han har hatt ulovlig fravær fra arbeidsplassen og påført selskapet unødige utgifter til klær og utstyr.

Det er uomtvistet at saksøker ble gitt en skriftlig advarsel den 16. september 2013 for å ha møtt beruset på arbeid. Retten viser imidlertid til at det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre et grunnlag for avskjed. Saksøkte har ikke fremlagt dokumentasjon eller ført vitner som kan sannsynliggjøre at saksøker i tiden etter advarselen den 16. september 2013 har møtt beruset på arbeid, at saksøker har uteblitt fra jobb i flere uker uten gyldig fravær, eller at han angivelig har forsøkt å få dekket private utgifter fra selskapet.

Når det gjelder sistnevnte forhold har arbeidsgiver fremlagt en kvittering fra et klesutsalg i Narvik hvor arbeidstaker under arbeidsopphold i byen hadde gått til innkjøp av blant annet varme arbeidsklær på selskapets regning. Retten finner det utvilsomt at arbeidstaker hadde behov for disse klærne i forbindelse med arbeid utendørs i lave temperaturer, og at dette ikke kan danne grunnlag for avskjed.

Oppsigelsen oppfyller ikke formkravene i arbeidsmiljøloven § 15-4. Arbeidsgiver har heller ikke sannsynliggjort at arbeidstaker har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, jf. arbeidsmiljøloven § 15-14. På bakgrunn av disse omstendigheter finner retten at både oppsigelsen og avskjeden av saksøker skal kjennes ugyldige, jf. arbeidsmiljøloven § 15-5 og § 15-14 tredje ledd.

Manglende oppgjør for lønn m.v. i 2013

Saksøker har anført at han har fått for lite utbetalt i overtidsgodtgjørelse, feriepenger og diett. Det foreligger ikke skriftlig arbeidsavtale mellom partene. Det er ubestridt at saksøker ikke har fått utbetalt overtids- og diettgodtgjørelser, men arbeidsgiver har anført at saksøker i tråd med muntlig avtale mellom dem kun har krav på en fast timelønn på 190 kroner, uavhengig av arbeidsbelastning og arbeidstidspunkt. Videre hevder arbeidsgiver at det var inngått muntlig avtale om at arbeidstaker fikk diett av selskapet, men slik at kun legitimerte utlegg ble refundert.

Det er fremlagt timelister i form av ukesedler utfylt av arbeidstaker i forbindelse med de ulike arbeidsoppdragene. Ukesedlene er i perioder hvor arbeidstaker har jobbet lange dager, eventuelt nattskift, påført overtidsgodtgjørelse med henholdsvis 50 % eller 100 %. Det er videre fremlagt fakturaer fra ØSM AS til oppdragsgiver NSP hvor det fremgår at oppdragsgiver har blitt fakturert i tråd med den overtidsgodtgjørelsen saksøker har påført ukesedlene. Det samme gjelder for diettgodtgjørelse.

Retten har på bakgrunn av ovennevnte funnet det sannsynliggjort at det ble inngått en muntlig arbeidsavtale mellom partene hvor arbeidstaker skulle jobbe i en 100 % stilling med en timelønn på 190 kroner, samt at arbeidstaker i tråd med avtalen hadde krav på overtidskompensasjon og diett. Under enhver omstendighet bemerker retten at en ordning med fast timelønn uansett arbeidsbelastning og arbeidstidspunkt, slik som arbeidsgiver har anført at er inngått mellom partene, vil være i strid med reglene om arbeidstid og overtid i arbeidsmiljøloven kapittel 10.

Saksøker har i prosesskriv av 10. oktober 2014 fremlagt en oversikt over antall overtidstimer og diettgodtgjørelser han ikke har fått utbetalt. Oversikten er utarbeidet på grunnlag av de timelister arbeidsgiver har fakturert oppdragsgiver for de ulike prosjekter. Retten har ingen grunn til å tvile på riktigheten av de opplysninger som fremgår av oversikten, og legger denne til grunn for beregningen av manglende overtidsgodtgjørelse og diett. Beløpet utgjør 61 447 kroner, hvorav 42 667 er overtidsgodtgjørelse, 17 830 kroner er manglende diettgodtgjørelse og 950 kroner er utlegg for transport.

I tillegg kommer krav på feriepenger beregnet med 10,2 % av allerede utbetalt lønn i 2013 med 112 100 kroner og tilsvarende prosent av det utestående kravet på 42 667 kroner, totalt 15 786 kroner. Samlet tilkjennes saksøker da 77 233 kroner i manglende oppgjør for overtidsgodtgjørelse, diett og feriepenger i 2013.

Krav om erstatning

Retten har funnet det sannsynliggjort at det ble inngått en muntlig arbeidsavtale mellom partene hvor arbeidstaker skulle jobbe i en 100 % stilling med en timelønn på 190 kroner. Arbeidstaker har krav på erstatning for tapt arbeidsinntekt fra oppsigelsen den 1. desember 2013 frem til konkursboet gav arbeidstaker gyldig oppsigelse den 6. august 2014, med virkning ut september 2014, jf. arbeidsmiljøloven § 15-3. Saksøker har opplyst at han fra oppsigelsen har vært arbeidsledig frem til september 2014. På denne bakgrunn finner ikke retten grunnlag for å redusere erstatningsbeløpet basert på betraktninger om arbeidstakers tapsbegrensningsplikt eller tiltredelse i ny stilling.

Saksøker har fremlagt et beregningsgrunnlag hvor det tas utgangspunkt i arbeidsmiljølovens § 10-4 om alminnelig arbeidstid med 40 timer per uke. Perioden med tapt arbeidsinntekt utgjør etter fradrag for helligdager 39 uker, som igjen utgjør 1560 timer. Basert på den avtalte godtgjørelsen med 190 kroner per time utgjør beløpet 296 400 kroner i tapt arbeidsinntekt, som legges til grunn for resultatet. I tillegg kommer feriepenger med 10,2 % av 296 400 kroner, som utgjør 30 233 kroner, jf. ferieloven § 10.

Saksøker har videre fremmet krav om oppreisningserstatning som følge av ugyldig oppsigelse og avskjed. Retten finner at arbeidstaker skal tilkjennes oppreisning, som skjønnsmessig fastsettes til 50 000 kroner, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 annet ledd.

Det samlede erstatningsbeløp som tilkjennes saksøker utgjør etter dette 376 633 kroner.

Sakskostnader

Saksøker har fått medhold fullt ut og har derfor krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten, jf. tvisteloven § 20-2. Saksøkers prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave hvor det kreves et salær med 72 375 kroner inkludert merverdiavgift. Kostnadene fremstår som rimelige og nødvendige, og retten legger oppgaven til grunn.

Saksøker har imidlertid innvilget fri sakførsel for domstolen og sakskostnadene skal derfor tilfalle det offentlige, jf. Rettshjelpsloven § 23.

DOMSSLUTNING

1. Oppsigelsen av JDH datert 1. desember 2013 er ugyldig.

2. Avskjeden av JDH datert 10. mars 2014 er ugyldig.

3. ØSM AS dømmes til å betale JDH 77 233 ­ syttisyvtusentohundreogtrettitre ­ kroner i utestående overtidsgodtgjørelse, diett og feriepenger innen 2 ­ to ­ uker fra dommens forkynnelse.

4. ØSM AS dømmes til å betale JDH 376 633 ­ trehundreogsyttisekstusensekshundreogtrettitre ­ kroner i erstatning innen 2 ­ to uker fra dommens forkynnelse.

5. ØSM AS dømmes til å betale sakskostnader til det offentlige med 72 375 ­ syttitotusentrehundreogsyttifem ­ kroner innen 2 ­ to ­ uker fra dommens forkynnelse.